tickets

Han fant den beste linja

I 25 år har verdens beste alpinister rast ned baksida på Fåvang. Utfor i Kvitfjell er blitt en klassiker. Kvitfjells status ute i verden er meget høy. Én mann skal ha hovedæren for dette. Han som designet utforløypa, sveitsiske Bernhard Russi. Det var han som fant den beste linja.

Av Stein B. Olsen

Bernhard Russi er verdensmester i utfor i 1970 og olympisk mester i utfor fra 1972. I dag er han leder av Alpinkomiteen i FIS, ekspertkommentator for Sveitsisk TV og løypedesigner. En mann alle lytter til når det snakkes alpin skisport.

Vi treffer Bernhard under høstmøtet i Zurich sist høst. Her sitter han som alpinsportens mektigste, som leder av alpinkomitéen. Og i Kvitfjell har han vært nesten hver eneste gang de siste 25 årene, og å få han til å snakke om Kvitfjell er ikke vanskelig.

Bernhard Russi hovedRussi husker ikke eksakt dato på når han var i Kvitfjell for aller første gang, men han husker omstendighetene som om det var i går.

Det var 1986, åtte år før lekene. Komiteen på Lillehammer ville ha Russi til byen først og fremst for å se på hvilke muligheter som fantes i Hafjell. Og oppgaven var klar: finn en utfortrasé som holder mål. Etter å ha vært i Hafjell hele dagen spurte Russi:

– Har dere noen andre alternativer.

Delegasjonen fra lekene på Lillehammer måtte innrømme at det var et alternativ lenger nord. Russi ville vite hvor langt. Svaret var 30 minutter med bil. – La oss reise dit, var Bernhard Russis reaksjon.

Klokka tre på ettermiddagen

Hele delegasjonen dro så til Fåvang, og kjørte opp i lia på motsatt side av Kvitfjell. Der og da ble utforløypa skapt, og eventyret.
Kvitfjell var født.

– Fra den siden kunne jeg ikke se detaljer på hvor løypa skulle gå.
Og det jeg så, var at det var et stort potensiale og det var noen
«great movements», sier Russi.

Han var ikke i tvil, og ba om å få tilsendt kartgrunnlaget for området. Snøballen var i ferd med rulle. Senere kom han tilbake, og da han gikk ned Kvitfjell for første gang, til tross for mye skog, så han ei olympisk utforløype med stort potensiale.

Kvitfjell hogg– Følte du at dette var en olympisk utfor for framtida, og at stedet kunne bli en klassiker?

– Jeg var 100 prosent sikker.  Det er ingen mening å bygge en utforløype bare for to uker. Jeg tenkte på hvordan dette kunne bli et turistområde. Derfor var jeg også på Vestsiden, hvor det var masse sol, enklere bakker og mer publikumsvennlig nedfarter.

– Tenker du noen gang på at det aldri hadde blitt et Kvitfjell hvis det ikke hadde vært for deg?

– Jeg vet ikke. Internasjonalt var det kanskje på grunn av meg at det startet. Men til slutt var det jo en avgjørelse fra menneskene i regionen. Men for å være ærlig, Hafjell var og er et veldig fint skiområde, men hadde ikke det som du leter etter i olympisk utfor for menn. Selve kongeøvelsen i et olympisk arrangement.

Russi var selvfølgelig også opptatt av sporten og hvilken betydning en slik utforløype ville ha for de norske alpinistene.

– På den tiden hadde vi noen fantastisk gode norske utforløpere med Atle Skårdal i spissen. Og jeg husker jeg traff dem og sa at dere gutter må jo ha ei topp utforløype i Norge, og da må vi utvikle et skikkelig fjell.

Russi og Kyrre

Hvert eneste år

De første rennene ble arrangert i 1992 (EC herrer i utfor og Super-G). Første World Cup-renn i 1993 og siden har det gått slag i slag.

– Hvis vi ser tilbake til starten, hadde du forventet at Kvitfjell skulle være en del av Club5, bli en klassiker og ha World Cup-renn hvert eneste år. Og at utviklingen har vært slik den har vært?

– Dette er for meg en svært positiv overraskelse. Dette var ingen selvfølge. Kvitfjell er et lite sted et godt stykke unna de store byene. Men jeg liker virkelig det Kvitfjell nå har blitt. Jeg liker karakteren og hyttene som ligger nydelig i terrenget. Dette er en unik norsk fjellandsby. Du finner ikke tilsvarende andre steder i verden.

– Hvordan ser du på framtiden. Trenger vi for eksempel en ny utforløype i Kvitfjell?

– En utforløype nummer 2? Nei hvorfor skulle vi det. For å si det slik, hvis du trenger flere løyper av turistmessige årsaker er det ok, men det er en annen diskusjon. Men utviklingen i vår sport viser at vi vil kjøre menn og kvinner i sammen trasé. Kvitfjell i 1994 var en av de aller første stedene vi gjorde dette, og det fungerte svært bra. Vi gjorde det samme under lekene i 2018 (KOR), og det er også planlagt det samme for 2022 i Bejing (CHI).  Vi prøver dessuten å gjøre det økonomisk lettere for sporten, det er krevende og dyrt nok som det er. Sammenlignet med tennis og svømming eller
fotball er fartsdisiplinene i alpint i tillegg utrolig krevende å gjennomføre.

– Spesielt for arrangøren?

– Å ja, spesielt for arrangøren er det en stor utfordring. Og jeg tror at denne løypa passer godt for begge kjønn. Du kan gjøre den tøff og vanskelig, faktisk tøffere enn den framstår i dag. Du har mulighetene til å lage den akkurat slik du vil. Men jeg ville nok ikke forandre for mye.

Trase

– Du er også leder av alpinkomiteen i FIS. Hva tror du dine kolleger og andre i FIS-systemet ser på og sier om Kvitfjell i dag?

– Det er ingen tvil om at utfor i Kvitfjell har en høy status og er en av de meste spektakulære og utfordrende løyper, samtidig som den også er en tradisjonell utfor. Tida flyr fort og for 25 siden snakket man nesten kun om Lauberhornrennet (Wengen i SUI) og Kitzbühel (AUT). Nå snakker vi i samme åndedrag om Kvitfjell (NOR), Birds of Prey (Beaver Creek i USA) og Grøden (ITA). Alle hører hjemme i samme kategori og er klassikere i WC-sammenheng.

– Hva har imponert deg mest i løpet av disse 25 årene?

– Det som har imponert meg mest ved siden av selve fjellet, er entusiasmen til folket i Kvitfjell. Jeg husker den gangen det ikke var sikkert hvorvidt Kvitfjell skulle bygges eller ikke.   Mye var usikkert, men entusiasmen var å topp. Og jeg husker den dagen da det ble gitt klarsignal, og Mr. Winther himself allerede var i full gang med å felle trær.

– Dette viste den entusiasmen som var for å realisere dette, vi gjør det, vi venter ikke på noen, og jeg synes fortsatt at det er slik. Den norske entusiasmen vil jeg aldri glemme. Jeg tror det ligger i sjela til det norske folket. Ikke bare var den der under lekene i 1994, den er der den dag i dag også, sier Bernhard Russi.

– Kvitfjell har gjennom disse årene utviklet sitt eget DNA, sitt eget fotavtrykk, sitt eget renn. Noe annet skal de ikke prøve å være.

– Hva tror du løperne sier om Kvitfjell?

– Jeg kan ikke skjønne annet enn at de elsker den, så lenge forholdene er bra, så kan de ikke ha det bedre enn det det er i Kvitfjell. Dette er jo fantastisk, du står opp om morgenen og det første du gjør etter frokost er å skli rett ut i bakken.  Hvordan ellers vil du ha det, det er fantastisk, sier han som satte den første linja for den klassiske utforløypa i Kvitfjell.